torsdag 17. juni 2010

Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves

Jeg skal til USA neste skole år, som forøvrig bare er noen uker til. Det er ikke lenge igjen nå, og jeg kjenner jeg nesten gruer meg litt. Jeg kjenner nå at jeg var litt eple-kjekk i starten og tenkte: "Halo? Det er jo bare for 10 mnd. jeg reiser bort. Det er ikke hele livet." Men nå har jeg begynt å innse at det er litt vanskeligere enn som så.

Jeg kjenner jeg ikke har kontroll på noen ting lenger . Jeg vet ikke hvor jeg skal hen i USA, jeg vet ikke hvem jeg skal bo hos, jeg vet ikke om jeg i det hele tatt kommer inn i landet (om jeg får visum), og jeg vet ikke om jeg kommer inn igjen i tredje klasse når jeg kommer hjem. Føler alt er så vagt. Alt vil nok ordne seg, skal jeg nok se, men det er denne uvissheten som gnager så inn i hampen.

Det skal nok gå bra, og jeg er sikker på at min vertsfamilie snart dukker opp fra et eller annet sted.

Så i sommer må jeg arbeide hardt så jeg har noe penger å bruke mens jeg er "over there". Tror kanskje jeg har klart å skaffe meg jobb på et serveringssted, og skal ned dit på torsdag for å sjekke om jeg er duganes materiale for jobben. Tror ikke det skal være all verdens problem å rydde av noen bord...

Kommer med uppdates så snart jeg vet noe mer :)

smell yah later!